TEXTS
Living Material
Sara Rossling
In Natura
Frida Sandström
To Bend or to Break
Jacquelyn Davis
The Everyday Magic
Anna Sabrina Schmid
Purity and Danger - reflections on Åsa Cederqvist’s artistic excavations
Camilla Larsson
PRESS
“We are just another material”
Interview by Ewan Wedell at www.hundhund.com (2023-05-30)
[---] “I wondered what she explored in her work.
"Human behavior, our instincts, and our herd behaviours. But also how we are just another material."
What do you mean about humans just being another material? I asked.
"Well, I’m often thinking about the fact that our bodies are also just materials, tissues of various kinds. And early without any hierarchy of materials I think of this. How we, when die we will come (back) to make up parts of the earth again, when our bodies organically blend into the particles. Its also a trick of placing humans in another scale/role, become less of a dominant species. A way of letting the anthropocentric view shift to see things from another angle."
Do you feel you have a single conceptual thread that you can trace through your work?
"That would be my interest in circularities and cycles, both in nature and in how our bodies transform over time through what we eat and what we are being exposed to. But also about being vulnerable. We know that we die every second, and also need not to pretend we know more than we know, sort of. I often come back to a praisal of a kind of ughh-language / expression. Where one fools the rational part of the brain and lets another sensibility take over. Which I think might be the greater self really, beyond the rational, molded, model of oneself. I want my works to be experienced as if they were in constant creation. As is life and us, always in a becoming." [---]
“Konst som en gemensam upplevelse”
interview by Mathias Jansson, in Konstperspektiv (1-2023)
“Lek och lärdomar på Gustavsbergs Konsthall”
“Interview”
by Veronika Muráriková for Current Obsession Magazine
“Tilblivelser”
Siri Mayer on the exhibition Invitert N˚3 Åsa Cederqvist & Hanne Friis for Kunstavisen.no (2020)
“I «Mama Dada Gaga» er hele universet en sydende smeltedigel av skapelse og destruksjon, hvor ingenting har en fast identitet, men alt er underveis, på vei mot noe annet. Cederqvist er ikke opptatt av hva kvinnen er, men av hva hun kan bli. Vi kan kalle det for kvinnelige «tilblivelser», for å låne et begrep fra filosofen Gilles Deleuze.”
“Morskap som høykunst”
Anna Tyrdahl for Subjekt on Mama Dada Gaga in Momentum 10 (2019):
“En av skattene i Momentum Kunsthall er Åsa Cederqvists rørende video «Mama Dada Gaga». På en tv-skjerm som stiger opp fra en sandhaug midt på gulvet, spiller den 33 minutter lange videoen med kunstneren selv, i en slags absurd «Ryan Trecartin-verden» med sin datter og sin mor.
Mens de tre damene danser på en gressplen i like silikondrakter, kan man ikke unngå å tenke over livet. Barnet, den voksne kvinnen og den eldre kvinnen. Hun som fødte henne som fødte henne. Sammen sminker de seg, leker en lek hvor de føder barn etter tur, diskuterer livets begivenheter og spiller hverandre på gestaltpsykologisk vis.
Cederqvist har laget en dyptdykkende, vakker video om morskap. Feminismens selvpålagte oppgave har lenge vært å skrive den kvinnelige erfaring inn i høykunsten. Cederqvist gjør det.
Det skal sies at videoen er en del av en stor installasjon som okkuperer halve salen i andre etasje på Momentum Kunsthall, men disse oppleves mer som kulisser for filmen. Det er ikke noe i veien med det. Å se på videoen omkranset av dette underlige objekt-miljøet tillater at man kan absorberes i Cederqvists univers.”
“Cederqvist besjunger divan”
Sinziana Ravini for Kunstkritikk on Mama Dada Gaga in Momentum 10 (2019)
Flash Art
Andreas Schlaeger review for Flash Art on Momentum 10 (2019):
“.. it is the large video installation Mama-Dada-Gaga (2018) by Swedish artist Åsa Cederqvist that most preoccupies me in this show. The artist, her mother, and her daughter perform each other, constantly switching their roles, in both realist and fantastical settings and with props that include a soft version of Munch’s famous scream. Hilarity ensues, yet her reflections on notions of performance, expectation, vulnerability, and becoming are not only sincere but moving. ”
and more..